Bannerbilde til kampanjen sykepleierløftet

Vi ber nå alle partier om å forplikte seg til å levere på disse målene i Stortingsperioden 2021-2025. Vi vil også be deg om å engasjere deg i sykepleierløftet. Sett deg inn i punktene, og hjelp oss å dele budskapet.

Hvorfor? Fordi det haster med en livsviktig investering i livsnødvendig sykepleierkompetanse. Det haster med et sykepleierløft.

Sykepleierløftet

  • 1.   650 000 i grunnlønn for spesialsykepleiere med 10 års ansiennitet

    Nok spesialsykepleiere er avgjørende for å kunne gi befolkningen gode og trygge helsetjenester. Vi mangler i dag spesialsykepleiere i mange spesialiteter. Mangel på spesialsykepleiere kan gi negative konsekvenser og farer for pasienter og samfunnet.

    Økt utdanning har stor betydning for den enkelte ansatte, arbeidsgiver og samfunnet. Kompetanseutvikling skal lønne seg, og en riktig lønn skaper fagmiljø som tiltrekker flere sykepleiere/spesialsykepleiere. Dette må avspeiles i et lønnsnivå som reflekterer sykepleiernes utdanning, kompetanse og ansvar.

  • 2.   Full lønn under spesialisering

    Nødvendig utdanning for helsepersonell er et lovpålagt ansvar og arbeidsgiver må legge til rette for full lønn under spesialisering. I dag taper sykepleiere livslønn på å ta videreutdanning uten full lønn – ingen kan forvente at det er sykepleierne selv som betaler dette. Det er også negativt for rekrutteringen i en situasjon hvor det er mangel på spesialsykepleiere. Dette er en livsviktig investering i livsnødvendig kompetanse.

  • 3.   Bemanningsnorm for sykepleiere i kommunale helse- og omsorgstjenester

    En bemanningsnorm sier noe om hvor mange som må være på jobb, og hva slags kompetanse de som er på jobb, må ha for å løse oppgavene.

    Det gjøres allerede kartlegging av bistandsbehovene til alle som mottar kommunale helsetjeneste gjennom det lovbestemte IPLOS-registeret. Helsemyndighetene utviklet dette registeret for at det skulle gi god kunnskap om bistandsbehovet og dermed gi mulighet for å tilrettelegge tjenestene slik at de i større grad kan imøtekomme tjenestemottakernes behov. Denne kunnskapen bør aktivt brukes til å justere bemanningen, både med tanke på antall ansatte og hvilken kompetanse som behøves.

    Bemanningsnorm behøver ikke å være statisk, det er naturlig at den er fleksibel. Rettesnoren må være føringene i lovverket og forutsetningene for faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp. Både pasienter, pårørende og ansatte fortjener forsvarlige rammer.

  • 4.   Beslutningsmyndighet og rammevilkår for sykepleierledere for å kunne utøve faglig og administrativ ledelse

    Norsk Sykepleierforbund jobber for at sykepleierledere skal ha beslutningsmyndighet og rammevilkår som gjør det mulig å skape gode tjenester for pasienter, brukere og pårørende. De som jobber i tjenesten skal også ha gode arbeidsplasser. Sykepleiere skal lede eget fag og sykepleietjenesten, og skal ha lederansvar på alle nivå både i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Slik kan sykepleiere bidra til en faglig forsvarlig, samordnet og effektiv helse- og omsorgstjeneste av høy kvalitet.

    Vårt hovedmål er en sykepleietjeneste med en organisering, lederstruktur og rammevilkår for sykepleieledere som fremmer god kvalitet, god ressursutnyttelse, koordinerte og utviklende tjenester, og som gir gode fagmiljøer for studenter, sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre.

  • 5.   Oppgavedeling og ny teknologi i helse -og omsorgstjenestene frigjør kapasitet til sykepleieroppgaver

    Mangel på helsepersonell fremover gjør det nødvendig å diskutere ansvar- og oppgavedeling. SSBs framskrivninger viser at bemanningsbehovet vil dobles frem mot 2060, dersom vi arbeider på samme måte som i dag. Helsevesenets sysselsettingsandel vil da øke fra dagens 13 prosent, til 20 prosent i 2060.  Dette anses ikke som en bærekraftig utvikling. Sykepleiere er blant de gruppene som det vil bli størst mangel på. 

    Oppgavedeling og ny teknologi må rettes mot å oppnå en bedre bruk og kontinuerlig utvikling av sykepleiernes kompetanse for å sikre best mulig bruk av samfunnets og helsetjenestens ressurser. Det handler om tilgang til riktig kompetanse til riktig tid for den enkelte pasient og bedre samhandling og helhet i pasientforløpene.

  • 6.   Yrkesskadeerstatning for sykepleiere på linje med arbeidstakere i mannsdominerte yrker

    Belastningslidelser som over tid har utviklet seg i muskel-/skjelett-systemet, er uttrykkelig unntatt i regelverket. Det samme gjelder lidelser som har utviklet seg som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger over tid.

    En sykepleier som, etter 20 års tungt arbeid blir syk på grunn av en belastningslidelse (muskel/skjelett), har i dag ikke rett til yrkesskadeerstatning.

    Ved å utelukke belastningslidelser generelt, utestenges skader som er typiske i alle de yrker hvor kvinner er overrepresentert. Det er et stort likestillingsproblem at det i hovedsak er menn som har mulighet til å få godkjent yrkessykdom i dag.

    Norsk Sykepleierforbund har i en årrekke arbeidet opp mot myndighetene for at psykiske og fysiske belastningslidelser generelt, skal tas inn i listen over sykdommer som kan godkjennes som yrkessykdom. Yrkessykdomslisten ble sist revidert for om lag 60 år siden, og gjenspeiler arbeidsmarkedet slik det var på 50-60-tallet. Mye har skjedd siden den gang.

  • 7.   Helsefremmende arbeidstidsordninger for sykepleiere

    HMS-begrepet må gjøres relevant for helsesektoren gjennom helsefremmende turnuser. Det skal tilstrebes 11 timer hvile mellom to hovedarbeidsperioder, og forhindre bruk av kortvakter slik at sykepleiere kan jobbe 100 % stilling med inntil fem dagers arbeidsuke. Normalarbeidsdagen for turnusarbeidere skal ikke være kortere enn 7,5 timer. Bemanning og kompetansesammensetning skal ta høyde for fravær og gi balanse mellom oppgaver og ressurser.

    Det skal gjennomføres forsvarlighetsvurdering av turnus i et samarbeid mellom leder, tillitsvalgte og verneombud, slik at lovens krav blir oppfylt. Vi skal opprettholde begrensningen om at ingen skal måtte arbeide oftere enn hver tredje helg, styrke arbeidstidsopplæringen for tillitsvalgte i kommunesektoren og legge til rette for en aktiv utøvelse av medbestemmelse på arbeidsplassen knyttet til utfordringene og endringene i arbeidslivet

  • 8.   Økt finansieringskategori for bachelor- og masterutdanningene

    Det er nødvendig med en helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet for universiteter og høgskoler. Systemet bygger på et historisk grunnlag som ikke er gyldig i dagens høyere utdanning. Og særlig når vi snakker sykepleierutdanning. Der har det skjedd mange endringer og enda flere er på gang. Situasjonen i dag er at disse utdanningen er underfinansiert sett i forhold til de krav og forventninger myndigheter og befolkning har til sykepleiere både på bachelor- og mastergradsnivå.

    Økt finansieringskategori vil sikre sykepleierutdanningene midler til avanserte simuleringssentre, kompetanseheving av lærere og praksisveiledere, etablering av kombinerte stillinger mellom klinisk praksis og utdanningssted, og flere stipendiatstillinger i sykepleie. Riktig finansieringen av sykepleierutdanningene er en viktig forutsetning for å kunne tilby den beste kvaliteten på den mest etterspurte arbeidskraften vi har i dag.

Forberedt på neste krise?

En rapport utført av Menon Economics på vegne av NSF viser at ingenting tyder på at Norge vil ruste opp eller investere mer i helsesektoren i årene som kommer.

Alle tilgjengelige økonomiske midler fram til 2060 må brukes til å kompensere for demografiske endringer i befolkningen.

I verste fall vil mangelen på investeringer akkumulert kunne koste det norske samfunnet opp til 11 000 milliarder kroner i løpet av de neste 40 årene – omtrent like mye som verdien av oljefondet i dag – og kunne føre til at helsevesenet vil mangle nærmere 560 000 årsverk.

Rapporten gjør også rede for alvorlige tall med tanke på dagens situasjon.

Eksempelvis avdekkes det at norske sykehus bruker 500 millioner kroner hvert år på innleie fra vikarbyråer for å dekke inn sykepleiermangelen. Samtidig gjør vi kun bruk av hvert andre sykepleierårsverk vi utdanner, hvilket betyr at Norge bruker 800 millioner kroner hvert år på å skaffe til veie en kompetanse helsevesenet ikke benytter seg av.

Summen av framskrivningene og analysen av dagens situasjon tydeliggjør et enormt behov for investeringer og en bedre forvaltning av sykepleierkompetanse.

Mer informasjon

Vårkampanje 2021: Helsesjekken

Banner fra kampanjen helsesjekken

I kampanjen Helsesjekken får vi hjelp av økonomirådgiver Lene Drange fra Luksusfellen til å presentere situasjonen i norsk helse- og omsorgssektor, og forklare hvorfor sykepleierløftet er løsningen. I løpet av fem korte filmer presenterer hun tall og statistikk rundt temaene investering, utdanning, lønnsvekst, innleie av vikarer og arbeidsbelastning.

Materiell du kan bruke