Fylkesleder Åshild Østlyngen og de to nestlederne i Norsk Sykepleierforbund i Troms og Finnmark, Linda Therese Norrie og Mari-Ann Benonisen, skriver om mangel på arbeidstøy i iTromsø:
«NSF har lenge jobbet for å få på plass fullverdig arbeidsantrekk til ansatte i hjemmetjenesten. I november vedtok Norsk Sykepleierforbunds landsmøte at sykepleiere skal ha fullverdig arbeidsantrekk, verneutstyr og sko tilpasset årstid og arbeidsoppgaver. Fylkesstyret i NSF Troms og Finnmark har i tillegg vedtatt Fullverdige arbeidsklær tilpasset alle årstider som en av parolene til årets kvinnedag.
Mange kommuner har fått på plass gode ordninger for sine ansatte, mens andre kommuner fortsatt har en lang vei å gå.
I tradisjonelle mannsdominerte yrker får ansatte klær og utstyr fra topp til tå, og fra innerst til ytterst. Ansatte i mer kvinnedominerte yrker, som hjemmetjenesten, har gjerne tilgang til kun tynne uniformer selv om gradestokken viser minusgrader og det er storm i vindkastene. Arbeidsgiver er dermed prisgitt at ansatte har eget yttertøy med seg på jobb.»
Det samme temaet skriver de om i avisen iFinnmark.
Må dele på votter i Vestland
Det handler om arbeidstøy også i Vestland. «Hvorfor må de ansatte i hjemmetjenesten dele på vottene?», spør Reidun Stavland, fylkesleder for Norsk Sykepleierforbund Vestland, i avisa Nordhordland i forbindelse med kvinnedagen 8. mars.
«Sykepleiere og annet helsepersonell må få arbeidstøy som er tilpasset årstidene. Dette burde være en selvfølge, på samme måte som ansatte i tekniske tjenester og i industrien får arbeidstøy etter deres behov.
I desember 2022 publiserte avisen Nordhordland en artikkel som viste hjemmetjenestens behov for ytterklær. Et bilde knyttet til artikkelen viste ansatte i hjemmetjenesten som fjernet snø fra en av tjenestens biler iført uniformer, som normalt brukes innendørs i Alvers kommunens sykehjem.
I samarbeid mellom partene, ble det forhandlet frem en avtale hvor de ansatte i hjemmetjenesten fikk tilgang til ytterjakker. Samtidig ble de ulike bilene som hjemmetjenesten brukte utstyrt med votter, som kunne brukes under snøfjerning.
Norsk Sykepleierforbund berømmer Alver kommune og mener at arbeidsgiverne må tilby sykepleiere og annet helsepersonell i kommunens hjemmetjeneste arbeidstøy som er tilpasset årstidene. Dette burde være en selvfølge, på samme måte som ansatte i tekniske tjenester og i industrien får arbeidstøy basert på deres behov og årstid.»
Elise Flataker Sandvik, er hovedtillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund i Kinn kommune. Sammen med fylkesleder Reidun Stavland og nestleder Cecilie Hammersland i Vestland, har de et innlegg i Fjordenes Tidende, om mangel på arbeidstøy i kommunehelsetjenesten:
«Vi skriv 2024, kvifor er det framleis slik at mannsdominerte yrke får eit anna tilbod knytt til arbeidstøy?
Norsk Sykepleierforbund meiner at arbeidsgjevar må tilby sjukepleiarar og anna helsepersonell i kommunen si heimeteneste arbeidstøy, som er tilpassa årstida. På same måte som tilsette i tekniske tjenester og i industrien som får arbeidstøy på bakgrunn av behov og årstid.»
Stavland og Hammersland har også et innlegg om arbeidstøy i Bergensavisen under tittelen «La helsepersonell få skikkelige klær».
«Vi skriver 2024, hvorfor er det fortsatt slik at mannsdominerte yrker får et bedre tilbud knyttet til arbeidstøy?», spør de.
Arbeidsbelastning i Innlandet
Under tittelen «Vi er en del av fagfolka som er helsevesenet viktigste ressurs», skriver fylkesleder i Innlandet Ida Høiby i avisa Dølen. Hun er opptatt av at det å være sykepleier er et belastende yrke:
«Kvinnelige sykepleiere hadde i denne perioden et sykefravær på 9 prosent.
Ofte blir vi i sykepleierforbundet kritisert for at vi omtaler vårt eget yrke negativ, når vi snakker belastningene vi opplever i arbeidslivet. Jeg opplever det som «mansplaining». Vi må debatterte om belastningene som sykepleiere utsettes for i arbeidslivet. Belastningene er årsaker som medvirker til høyt sykefravær.
«Ergo lille mann», snakker vi ikke om yrket sykepleie «menn» om arbeidsmiljø i kvinnedominerte yrker.»
Press på tillitsvalgte i Viken
Fylkesleder i Viken, Tiril Bringsrud Svensen, er opptatt av arbeiderkamp i sitt innlegg i Fredriksstad Blad:
«På kvinnedagen ønsker jeg egentlig å kunne bruke dagen til å markere noe annet enn arbeiderkamp. Som tillitsvalgt kjemper jeg den kampen daglig og kvinner har mye annet å kjempe for både i Norge og verden ellers. I år er det likevel sånn at sammenhengen mellom arbeiderkamp og kvinnekamp er tydeligere enn på lenge.
Vi i Sykepleierforbundet har merket det over tid. Presset på våre tillitsvalget øker, det er stadig nye ønsker om å gjøre unntak fra arbeidsmiljøloven. Unntak fra vernebestemmelser som er satt der for å verne. Vi erfarer at ønskene om unntak blir stadig flere og stadig mer ytterliggående. Unntak fra loven har blitt en forutsetning for å holde helsetjenesten i gang.»
Kjønnsdelt arbeidsmarked i Trøndelag
«Da jeg begynte i fulltidsverv som nestleder for Norsk Sykepleierforbund i Trøndelag møtte jeg holdninger jeg ikke var forberedt på», skriver Randi Wågheim, nestleder, Norsk Sykepleierforbund, Trøndelag i Trønderdebatt.
«Fylkeskontoret til NSF Trøndelag ligger i Trondheim. En kjøretur på omtrent 3 timer hjemmefra. Det betyr pendling, pendlerleilighet og tid borte fra familien. Det var jeg og min familie forberedt på. Det jeg ikke var forberedt på, var reaksjonene som kom fra kjente og ukjente i alle aldre. Spørsmål om hvordan jeg kunne ta på meg et verv som innebar så mye tid borte.
Hva med sønnen din, hvordan kan du være så mye borte fra han, hva med hus og hjem, samboer? Hvem skal stelle hjemme? Det var nærmest en flom av pålagt dårlig samvittighet med en undertone om at jeg prioriterte egen karriere og dermed prioriterte familien min bort. Etterfulgt av heder og ære over hvor raus samboer jeg hadde som lot meg få lov. Jeg burde virkelig være takknemlig. Hvis dette hadde vært en mann som var borte fra familien, ville situasjonen vært den samme da? Hvem kommenterer hvor snill kvinnen i familien er som lar mannen jobbe borte? Må det være enten eller, familie eller karriere?
Til tross for at Norge regnes som et av verdens mest likestilte land, har vi et av verdens mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder. Kvinner arbeider mindre og har større omsorgsansvar enn menn. Kvinner har lavere inntekt, lavere formue, dårligere pensjonsrettigheter, mindre fritid i jobben og færre lederposisjoner enn menn.»
Kvinnehelse i Rogaland
Fylkesleder Aud H. Riise i Rogaland er opptatt av kvinnehelse og sykefravær i sitt innlegg i Haugesunds Avis:
«Offentlig sektor er dominert av kvinner, spesielt i helsesektoren. Som representant for en yrkesgruppe med 90 prosent kvinner i offentlig sektor, er kvinners helse og sykefravær noe som opptar oss i Norsk Sykepleierforbund.
Det er bekymringsfullt at de som er bærebjelken i vår velferdsstat og helsevesen, også er de med høyest sykefravær. Det er på sin plass å spørre hvorfor. Foreløpig fins ingen forskningsrapporter som gir oss klare svar. Det i seg selv er interessant og skremmende.»
Strukturell diskriminering i Agder
I Fædrelandsvennen skriver nestleder i NSF Agder, Bente Liv Hagen om manglende likestilling:
«Nei, vi har fortsatt ikke likestilling i Norge i 2024. Til det finnes det for store forskjeller mellom kvinner og menn som ikke lar seg forklare. Strukturell diskriminering av kvinner er når kvinner blir behandlet dårligere enn menn på grunn av systematiske faktorer som ikke er relatert til deres individuelle kvalifikasjoner eller evner.
Norsk Sykepleierforbund (NSF) Agder har valgt å beskrive noen av disse strukturelle diskrimineringsfaktorene på årets kvinnedag 8. mars.
Lønnsgapet er 20 prosent for utdanningsgrupper med til og med fire år på høyskole /universitet. 70 prosent av de ansatte i offentlig sektor er kvinner med nettopp den utdanningen – her er sykepleierne, lærerne og førskolelærerne – de uunnværlige.»
«Året er 2024, vi trenger vel ikke markere kvinnedagen lengre nå?», spør Margareth Horn, fylkesleder, Norsk Sykepleierforbund Vestfold og Telemark i Østlands-Posten.
Som fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund Vestfold og Telemark, kunne jeg ønske at svaret hadde vært: «Nei, det trenger vi ikke!» Det er dessverre ikke det som er svaret. Selv om Norge er øverst på lista over verdens mest likestilte land, så er det fortsatt mange grunner til at vi fortsatt skal markere 8. mars og kvinnedagen.
Kvinner verdsettes og anerkjennes ikke for de belastninger som arbeid med mennesker medfører. Lønnsgapet mellom kvinner og menn er i underkant av 13 prosent, men det er det fortsatt på 20 prosent for utdanningsgrupper med til og med fire år på høyskole/universitet. Dette kan tyde på at selv om utdanning ofte ses som en vei mot likere betingelser og muligheter, er det fortsatt strukturelle barrierer som opprettholder eller til og med forsterker lønnsforskjeller basert på kjønn, spesielt blant de med høyere utdanning. Det er arbeidsgivere og politiske beslutningstakere som kan ta grep og reduserer lønnsgapet.
Kvinnehelse i Trondheim
I Trondheim holdt leder av Jordmorforbundet NSF, Hanne Charlotte Schjelderup hovedtalen. Hun ble også intervjuet av NRK Trøndelag.
